JEG FÅR IKKE OPPLEVE RUSSETIDEN

åpent og personlig innlegg


Det er mange av dere som følger meg og min hverdag gjennom min blogg og jeg må bare fortelle her og nå at dette er et veldig sårt tema og kunne skrive om, men jeg håper det kommer ut på en best mulig måte og at dere får se innblikk i noen sitt liv og hva de må gå glipp av. Mange av dere har sikkert fått med dere litt av denne situasjonen i det innlegget der jeg svarte på spørsmål fra dere, der skrev jeg blant annet om friåret jeg skal ta og hvorfor jeg skulle ta det. Men det er ikke mye dere fikk vite angående friåret, derfor ønsker jeg og fortelle mer konkret om hvorfor jeg velger å gjøre det jeg skal og hvordan det kommer til å bli etterhvert. Det som var er at jeg fikk diagnosert sykdommen epilepsi i slutten av sjuendeklasse som vil si er ca snart 6 år siden. 

Før jeg visste noe som helst om jeg hadde denne sykdommen eller ikke hadde jeg faktisk et liv i vente, det har vell så og si alle ungdommer der man ser for seg hvordan livet deres skal bli i fremtiden og alt det gøye de skal få være med på, blant annet russetiden. Når jeg var rundt 12 år før jeg fikk vite om sykdommen såg jeg for meg alt det fine og gøye jeg skulle få oppleve i fremtiden, det å kunne begynne på videregående og ha det utrolig kjekt, oppleve russetiden, deretter få en utdanning. Men så langt kom jeg ikke, dessverre. 

Det livet jeg hadde i vente skulle handle om meg, det skulle være noe jeg kunne stolt fortelle mine nærmeste rundt meg og engang i fremtiden til jeg får mine egne barn som kommer mestsannsynlig til å oppleve det. Jeg ønsket dette så veldig! Ikke nok med at mesteparten av livet mitt ble jeg totalt ødelagt på grunn av mobbing og deretter slet utrolig mye både fysisk og psykisk, og faktisk gikk glipp av mye der også. Så må jeg nok si den dag i dag at jeg faktisk må gå glipp av det som skal være det “store” som skjer i livene til ungdommene, jeg føler jeg ikke får opplevd noen ting. Men kanskje det er ment for meg til å ikke kunne få oppleve så mye, jeg vet ikke jeg. Men det er så dritt til tider!

Det og kunne se dine venner gå inn i den fasen hvor de kan nyte russetiden fult og helt ut, hvordan de kan gå videre med livene deres, hvordan de kan få etterhvert en utdanning i noe de elsker. Jeg skulle ønske det kunne vært meg også. Jeg vet at jeg kan gå videre på påbygg og bli russ, men at jeg heller kan slippe å være med å rulle og feste. Men hva er vell gøy med det? Å bruke et helt år for å bli en russ du ikke er eller kan være. Så dere som får denne muligheten, vit at dere har det godt og at dere kan få oppleve det en ungdom faktisk skal kunne oppleve, dere er fine som dere er og ikke minst heldige.. <.3 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg