JEG KLARTE IKKE MER.

Har dere noen gang tenkt over at noen ganger skulle dere ønske dere slappet mer av? Vell, jeg må være enig der. Jeg som alle andre mennesker stresser utrolig masse, noe som ikke er så bra overhodet. Det må jeg også lære meg og ikke gjøre selvom det noen ganger kan være veldig vanskelig, noen ganger for meg kan jeg også stresse mye uten at jeg vet det eller tenker over det, før jeg faktisk ser det i ettertid. Men det er nok en del av meg som stresser mye på grunn av hvordan ting er fra før og hvordan jeg helt ønsker ting burde eller skal være. Jeg er også den personen som ikke vet hva jeg ønsker å bli eller være i fremtiden, kanskje det stresser meg litt? At jeg er en av dem som heller ikke skal gå på skole til høsten? det er mange ting som kan stresse et menneske, men vi vet det bare ikke. 

Jeg angrer ikke på valget mitt om det å ikke gå på skole til høsten, det at jeg nå kommer til å være et skritt tilbake enn vanligvis dem på min alder. Men slik er det bare, ikke alltid ting kan skinne. Jeg kan ikke bare hoppe rett inn i et skoleår og en linje jeg overhodet ikke liker, bare for å fullføre skoleåret mitt eller det som skal bli nå, fullføre videregående. Jeg trenger å tenke på meg selv, min helse og ikke minst min fremtid. Det er ikke fordi jeg er lei skole at jeg ikke skal gå på skole mer, men det er på grunn av fraværsgrensen.

Den ødelegger meg psykisk og fysisk, jeg trodde skole skulle være gøy når det kom til utdanning, hvordan du ser forskjell på arbeidet ditt i de ulike fagene – der du faktisk kan være stolt over deg selv. Men dette klarte jeg ikke, bare på grunn av at jeg tenkte konstant på fraværsgrensen. Jeg ønsker å fullføre skoleåret mitt ved å gjøre mitt beste, jobbe hardt for å nå det jeg vil og faktisk like skolen/linjen og faktisk nyte hver eneste dag og stå opp om morgenen og glede seg over skolen i dag, men det kan jeg ikke. Jeg har ikke lyst å kaste bort et skoleår på skolen der jeg blir tvingt til å være på skolen selvom jeg er syk og alltid tenke over den irriterende fraværsgrensen. 

Alt hadde vært mye annerledes om de kunne fjernet fraværsgrensen og ikke ha den på de offentlige skolene. Da kunne jeg faktisk visst mye mer interesse av det jeg jobbet for, være mer positiv til skolen og faktisk få en sjangse til å få en utdanning som jeg alltid hadde lyst til. Men alt var bare vanskelig, altfor stressende og gidde så mye smerte til meg at jeg ikke klarte å konsentrere meg på skolen mer. Heldigvis klarte jeg å fullføre både VG1 og nå VG2 og til høsten av skulle det vært siste året, men.. sånn ble det ikke.