JEG VENTET PÅ INVITASJONEN, MEN FIKK DEN ALDRI.

Det er kjipt vell, det å vite at det var nylig din bestevenns bursdag og du var den eneste som ikke sto på lista for å komme. Det som er enda mer kjipt er å faktisk ikke få vite om noe bursdagsfeiring i tillegg heller. Jeg sitter ikke her og forventet at hun skulle invitere meg til bursdagen hennes, men det er vell normalt å invitere bestevenninna si i bursdagen hennes? Eller er det ikke, da må det nok være noe som ikke stemmer med meg. Det er ikke sånn at jeg sitter her å griner i flere dager på grunn av at hun ikke inviterte meg.. Det er bare det at jeg ble veldig sjokkert ettersom at jeg har invitert henne til alle mine bursdagsfeiringer, som hun heller aldri kunne komme i. Men, jeg inviterte henne isåfall? Siden hun er bestevenninnen min, den jeg alltid snakker til om det er noe og alltid stolte på, eller dessverre, gjorde. Vi har vært bestevenninner i snart 3 år, eller dessverre igjen, hadde.. Jeg vil helst ikke nevne navn på henne, for det vil jeg helst ha privat. 

Dere tenker sikkert at det er forferdelig at jeg nå blogger om denne situasjonen og at denne delen ikke er viktig for dere å vite om. Men det er for meg viktig, det som gjorde veldig inntrykk på meg i denne situasjonen var at jeg forleden snakte med henne angående en situasjon jeg har, og denne situasjonen fortalte jeg henne før jeg fikk vite at hun ikke inviterte meg i bursdagen sin. Jeg fortalte at her jeg nå bor, altså utenfor Bergen. Føler jeg at jeg ikke har så mange venner ettersom at alle de vennene jeg hadde her plutselig har bestemt seg for å ikke være med meg lengre, hvorfor? vet jeg ikke helt ærlig. Jeg har heller ikke vært den som har spurt dem heller, for jeg har bare tenkt og gå videre, med dem eller uten dem. Nå må jeg vell si at jeg går uten dem. Men jeg snakte med henne om at jeg følte alle de som sto meg nær av vennene mine aldri kunne lengre finne på noe med meg og at jeg følte alle kommet med dekkhistorier ettersom at jeg vet når de ikke kan eller kan faktisk, og jeg vet at de fleste dekkhistoriene de fortalte var bare bullshit. Jeg fortalte det til henne på grunn av at hver gang jeg følte meg nedfor eller ønsket å snakke visste jeg at jeg alltid hadde henne, helt til hun var en av dem. Jeg fortalte henne også at jeg ikke visste lengre hvem som var vennene mine ettersom at jeg følte alle var falske, det var derfor jeg skrev i den andre setningen før denne at hun var en av dem. 

Det å bli dolket i ryggen må nok være det vondeste man vet om. Når jeg fikk vite at hun skulle feire bursdagen sin gjennom hennes blogginnlegg på bloggen, så tok jeg å sendte henne en melding på Messenger der jeg spurte om hun skulle ha feiring? Jeg visste hun hadde hatt bursdag, men jeg visste aldri om noe feiring. Så spurte jeg hvor er invitasjonen haha, hun sendte tilbake at hun beklagde, hun hadde ikke plass til flere og de skulle bare bruke et lite rom. Selvom jeg vet at det var tull. For jeg vet at hun leide et lokale som hun skulle ha til bursdagen sin, og det er bare dårlig gjort at hun ikke inviterte hennes nærmeste bestevenninne, som var meg. Men selvfølgelig skal hun få invitere hvem hun vil, men det blir veldig tragisk når hun forleden sier hun støtter meg i alt jeg gjør, og at hun var der for meg og vil alltid være bestevenninna mi, noe som betydde mye der og da, men nå så føler jeg at jeg ikke kan si det samme.. For det knuste meg virkelig. 

<3klem