VI ER VENNER IGJEN!

Etter hendelsen som skjedde der jeg ikke ble invitert til min bestevenninne sin bursdag, så har jeg vært ganske langt nede rett og slett på grunn av hvordan oppveksten min har vært. Den har ikke vært bra, men samtidig mye av den har vært overraskende bra, så derfor sliter jeg litt med det å ha venner, det å få venner, det å omgås med venner, det å finne ut om de som er venninnene mine er mine venninner. Etter den situasjonen som skjedde meg for litt over en måned siden, så har jeg faktisk ikke funnet noe interesse for å snakke med henne lengre eller vært den som har snakket med andre, jeg har hatt en pause for å si det sånn. 

Etter en måned for sånn ca 2 dager siden kom Charlotte tilbake og tok kontakt med meg da. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle være, hvordan ting skulle bli eller om jeg bare skal la være å svare henne og bare gå videre, blokkere henne, og leve et fint liv. Men det var akkurat noe der som traff meg, det var en del av meg som ikke ville gi opp henne eller vårt vennskap til hverandre. Så jeg valgte å svare henne tilbake, vi fikk snakket for det meste ut, og det var mange spørsmål fra begge sider, og vi fikk virkelig opp øynene og fikk innblikk i mange ting vi ikke selv visste om. Det var veldig godt selvfølgelig å snakke med henne igjen, og jeg fikk vite hvorfor jeg ikke ble invitert og hvordan den hele dagen hadde vært for henne. 

Det viste seg at det hadde vært en overraskelsesfest hennes venner hadde stelt i stand, og de visste ikke at jeg eksisterte holdt jeg på og si, men de visste ikke om meg eller hvor nære meg og Charlotte var for hverandre. Så derfor ble jeg ikke invitert, så i midt i det hele hadde jeg plutselig sendt en melding til Charlotte der jeg hadde vært lei meg for å ikke ha blitt invitert, og det var rett etter jeg hadde fått vite om at hun feiret dagen sin med venninnene sine, som vil si var rett inni feiringen hennes. Hun ble veldig lei seg, og klarte ikke å være så glad den kvelden, for at den meldingen kom.. 

Jeg ble jo kjempe overrasket over hvordan denne kvelden ble, for hun skrev noe helt annet på bloggen sin der jeg fant ut at hun skulle feire bursdagen sin i kveld med sine nærmeste, og selvfølgelig ble jeg veldig lei meg når vi fikk snakket ut og at hun fortalte at hun ikke var så glad den kvelden, på selveste bursdagen sin, for at jeg hadde “anklaget” henne for å ikke komme. Åh, jeg visste jo ikke at det hele var en overraskelse og at hun ikke hadde stelt den i stand, så jeg beklager veldig for det Charlotte. Jeg håpet likevel du hadde en fin kveld med dine venner, selvom jeg ikke er så sikker på at du hadde det ettersom hva jeg hadde gjort.. 

Men vi er hvertfall blitt venninner igjen, og det er jeg veldig glad for<3